Tags: brunost håndverksost Kortreist Lokalmat ost Stordalen Stordalen Gardsbruk Telemark tradisjonsmat
I 2018 ble osteverden overrasket med at helfeit brunost i fra Stordalen Gårdsbruk fikk sølv under World Cheese Awards. Helt siden jeg ble kjent med Barbro Stordalen har jeg ønsket å besøke setra i Telemark hvor denne konfekten av en brungeitost ystes. I høst fikk jeg endelig sjansen.
Budeie anno 2025
Bergstaulen ligger ved inngangen til Hardangervidda, – en svingete biltur på FV 37 fra
Rjukan. Stølen tilhører Stordalen Gardsbruk som bevist under Oste VM i 2018, produserer
verdens beste brunost. På skigarden henger melkespannene på rekke og rad, klare til
kveldsmelkingen og fra ysteriet lokker dufter som av søt karamell. Det er nå litt over to år
siden Marita Stordalen Stegarud overtok driften etter sin tante: Barbro Stordalen.
Hvordan arter stølslivet seg i dag?
Mye er nok som det alltid har vært med lange dager preget av hardt arbeid, tøffe løft og
ubekvemme arbeidsstillinger. Det meste arbeidet er mer tungvint her enn hjemme, – likevel
lengter jeg tilbake til stølen så fort våren kommer, forteller Marita. – Selv om stølslivet
innebærer hardt arbeid, oppleves det likevel som sommerferie å være her. Det er som å
være i en egen boble hvor oppgaven «kun» er å ta seg av dyra, melking og ysting. Hjemme
er fokuset med skole, aktiviteter og kjøring til og fra, så mye mer.
Melk i verdensklasse
Det var besteforeldre som i sin tid kjøpte Stordalen Gård. Barbro og mannen Ronny fortsatte
så driften i 39 år og var blant annet med på det omfattende nasjonale
smittesaneringsprosjektet «Friskere Geit» (fra 2005 til 2012).
-Målet var kort fortalt å få kontroll på sykdommer og få friskere dyr og dermed bedre
dyrevelferd og produkter. Et brutalt og hardt arbeid som krevde to omganger med
nedslakting av hele buskapen, forteller Barbro som operer som en god mentor og avløser
ved behov.I dag teller norsk geitemelk som den reneste og beste i verden. Likevel er det fremdeles
noen som vegrer seg for å smake. Det gjelder særlig folk som tilhører krigsgenerasjonen
hvor geit gikk for å være «fattigmannskua» og melken smakte «ragg og fjøs». Får de seg en
smak av osten, bytter de snart mening.
Viktig kulturformidling
Tunge løft og lange arbeidsdager: Hva er drivkraften?
Svaret kommer kontant og unisont: – Kjærlighet til dyra!
For å jobbe som budeie må du være glad i dyr og tørre å ta i et tak, fortsetter Marita.– Du
må ikke være redd for å bli møkkete og du må være sosial. Her både jobber og bor vi tett
sammen. Mange har et romantisk forhold til budeielivet, – realiteten er noe annet. Tilbake får
vi en helt unik nærhet til dyra. Her er det geitene som bestemmer dagens rytme.
Folk som kommer hit, kjøper ikke bare et produkt, men en autentisk opplevelse. Her får de
se geitene i sitt rette element. De får også se hvilket ekte og tidkrevende håndverk det er
som ligger bak hver ost. Mye av det vi driver med er på den måten også kulturformidling.
