Tags: jul julestemning juletrehugst
Så er juletreet i hus, – en av førjulstidens hyggeligste aktiviteter. Seansen foregår nemlig på Igsi gård og er en årelang tradisjon med faste innslag på programmet. Først er det inn i skogen på leting. Å finne et tre uten alt for mye personlighet og egenart, krever nemlig både et skarpt øye og sterk beslutsomhet. Når avgjørelsen endelig er tatt og alle har funnet det de ønsker, disker husets datter, Torunn, opp med pølsegrilling og gløgg på termos.
Roen det gir å være ute i skogen, gleden av å se hundene bykse rundt mellom trestammene og den frydefulle følelsen når bålet tar fart og sender gnister i været. Unger med hver sin spikkekniv og pølsespyd av ulike kvalitet. Og ikke minst hvor utrolig godt det smaker der ute i skogen, selv om pølsene både kan være brente i skinnet og kalde inni.
Og så tilbake til gården når kulden har fått satt seg i både ben og ansikt. Å få igjen varmen med Inger Maries hjemmebakte julekaker og kaffe i en av stuene. Med anegalleriet på veggene og julekaktus i vinduskarmen.
Når grantrærne er bastet og bundet, er det klart for avreise og å åle seg ned mellom stikkende barnåler for å få kjøre i tilhengeren de neste to- tre kilometerne ned til hovedveien.
Å få sitte mellom to glade og oppstemte barn hylende av skrekkblandet fryd mens tilhengeren humpet avgårde og barnålene stakk i ansiktet, er noe av de herligste minnene ved disse turene.
I dag er barna store og ikke med lengre, men fremdeles klyver jeg opp i tilhengeren.
Det er ikke like stas å sitte der alene å rope høyt når vi kjøre forbi folk lenger, – men fryden er den samme!
