Ripsgele med opphøyd status

Tags: bær høst høsting rips

Rips ble aldri noe populært innslag da jeg var liten. Hver sommer var det tvangsplukking hjemme, – sterkt preget både av bitende mygg og brennesle fulle av ørsmå, nesten usynlige stikkende hår.

           

Tomme melkekartonger og brukte isbokser ble møysommelig fylt og merket med sirlig håndskrift. Optimistisk ble innhold og årstall nedskrevet og forsvarlig lagt i fryseren, – og nærmest som fast tradisjon ble de samme bærene båret ut i søpla ved neste avriming.

Det hente riktignok at mor forsøkte seg både på ripssaft blandet med bringebær og glass med gele, – problemet var at ingen av oss likte rips.

Nå som jeg har fått hage med egen ripsbusk, – har imidlertid saken forandret seg. Å ta frem saftkokeren og lete frem småglass, har blitt en av sommerens hyggelige aktiviteter. Mors håndskrevne oppskrift på ripsgele har fått ny oppmerksomhet og resultatet nytes med omhu både til lune høstmiddager og dessert.

Det skal være rundt to millioner ripsbusker rundt i norske hager. Nå står de der igjen med fulle grener, krokbøyde mot bakken på grunn av sin tunge vekt. Jeg vil derfor gjerne slå et slag for de røde bærene: La dem få komme til sin rett. Det er nemlig aldri for sent å få øynene opp for ripsens fortreffeligheter.

Her er oppskrift på mors ripsgele:

•  Plukk lite modne bær (gjerne noen gule, umodne innimellom).
• La de forkoke i saftkokeren (maks en ½ time).
• Mål saft og la den koke opp.
• Ta kjelen av varmen og tilsett 1 kg farin pr liter saft. Ikke kok mer enn 1 1/2 liter av gangen.
• Rør til sukkeret er helt oppløst. Rør bare en vei!
• Sett så kjelen over på platen og kok den opp UTEN røring.
• Ha geleen i små glass og skru på lokket med plast imellom.

For å unngå at glasset sprekker: Husk å sette en sølvskje i glasset når du heller i den varme saften.