Opplevelser

Vannveien til sommerbeite

Tags:  

Boergeitene på Sandem Gård i Spydeberg, slipper å gå til seters og gjøre seg fete. Så fort det blir varmt nok i været fraktes de til frodige øyer i Lyseren. Sånt blir det gourmetkjøtt av. Jeg ble med de tre bukkene Bruse til Bukkøya og fikk en hyggelig geiteprat med eierne underveis.

-For Tim og Theo blir det første turen. Trygve har vært med tre ganger før, forteller Thale Hoff og griper bøtta med kraftfor. Kjøreturen fra gården er gjort på et kvarter. Ferden videre går vannveien.

Jeg betrakter både to- og firbente med forundret mine. Snart er den eldste bukken på plass. Så følger de to andre nysgjerrig etter. Ikke at jeg er vant til geiter, men man skulle tro at ombordstigningen ville by på reale basketak. Her foregår alt tilsynelatende i rolige former inntil Trygve smetter i land igjen. Geir hopper etter og snart er bukken tilbake i båten igjen. Bøtta med kraftfor og lokkemat har gjort sitt og vi kan kaste loss!

Mild rase

-Boergeita er omtalt som gentle- giants, forteller Thale. – De er både rolige og omstillingsdyktige. Du ser hvor fort de roer seg i båt. Det hjelper nok at Trygve har vært med tidligere, men nå står de bare og snuser og koser seg.

Det er fem år siden ekteparet Thale og Geir Hoff gikk til anskaffelse av rundt nitti boergeiter, en relativt sjelden rase her til lands. I dag driver de økologisk og selger kjekjøtt og skinn gjennom REKO-ring og til utvalgte restauranter.

Hva er det som gjør kjøttet av boergeit til så god råvare?

-Fra gammelt av har det å spise kjekjøtt i Norge, vært forbundet med fattigdom, forklarer Thale.– Man hadde geiter for melken skyld og kjøttet var som regel skrint og smakte stramt. 

Mens norske geiter tradisjonelt har vært melke – og osteleverandører, brukes boergeita kun til kjøttproduksjon. Det verdens mest kjøttrike geiterase. Vekten på en geit kan bli 90 kilo,  bukkene kan bli opp i 120 kilos klassen.

Øyloffere

Det er ennå små kjølig i været og få lys å se i vinduene rundt Lyseren. Hytteeieren er vant til at geitene loffer rundt på øyene, forsikrer Thale. – Jeg tror de synes det er et hyggelig syn fra land. Vi har nok mange «vaktmestere» som følger med om noe skulle skje, utbryter hun leende. – For geitene er øylivet et eldorado. Her har de tilgang både på gress og løv. Det virker som de liker smak av lauvskog bedre enn enger. Blomsterenger.

I det hele tatt virker det som om de stortrives på feriekoloni. Vi setter ut bukkene først, – de er mer hardføre og får en egen øy for seg. Neste tur ut blir geiter med kje. Resten av flokken (ca 90) slippes ut på beiter rundt gården.

Å slippe ut geitene om våren, er en hyggelig markering av at sommeren er i anmarsj. Det er nesten litt høytid over å kjøre dem vannveien til beitet.

Fakta:

Om livet som boergeit på Sandem Gård gir gode råvarer, hersker det ingen tvil om. Under kåringen av Det Norske Måltid 2019 (en av matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdelinger) brakte geitekjøttet ekteparet til finalen i kategorien Årets kjøtt.

Kjøttet er mørt og minner om smak av vilt og kalv.

Les mer om Sandem Gård her.

    2 COMMENTS

  • Britt Thorstensen 18. juni 2020 Reply

    Jeg er bare så utrolig imponert over både forfatter av artikkelen og eiere av Sandem gård for hva de klarer å formidle til en totalt uforstående fremmed i sakens øyemed, men også disse folkene som brenner for kortreist mat og en ny form å se geit for seg også i kjøttproduksjon her i Norge. Heia dere begge. Hilsen langtidsfan av forfatteren og hennes evne til å finne fram til de utroligste «utposter» og alternative levevis. Alltid spennende lesning!! Gleder meg til neste brev!

    • Trude Henrichsen 19. juni 2020 Reply

      For en fantastisk inspirerende og hyggelig kommentar, Britt. Hjertelig takk! Dette skal jeg ta med meg i min videre jakt på interessante «folk og fe».Riktig god sommer og takk igjen!!

what do you think?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *