Opplevelser

Lefsebaking hos Kjellrun

Lefsebaking

Tags:      

Det er noe med de gamle bakstetradisjonene som både fasinerer og imponerer. Som lefsebaking. De tynne leivene som kjevles tynne og runde før de lirkes opp fra bakebordet og over på steketakka. Hos Kjellrun Talmo i Leksvika ble jeg innlemmet i kunsten å bake «lems» som det heter på ekte trøndersk vis. Men jeg hadde nok aldri bestått noen eksamen.. 

Kjellrun startet med lefsebaking i tenårene og har rigget seg til med et eget bakeverksted i garasjen. Hvert år er hun mesteren bak hundrevis av lefser til folk i bygda. Ellers i året går det mest i bestillinger på hjemmebakte flatbrød, men nå er det snart jul og høysesong for «lems».

Enkelt og elegant.

Før fikk hun hjelp av mannen til å skrelle og koke potetene, – i dag bruker hun potetflak i store sekker. – Dette er mye bedre, sier hun og går i gang med deigen. – Jeg hadde ikke kunnet holdt på lenger, skulle jeg ha kokt poteter som vi pleide. Potetflakene gjør samme nytten og gir like god smak.  

Å lage deigen er som gjort på et blunk. – Du kjenner fort med fingrene om den er passe, sier hun og gyver løs med kjevla. Det gjelder verken å være for tung på hånda eller gjerrig med melet. – Jeg bruker nok like mye mel når jeg kjevler ut som det går i deigen. 

Lefsebaking

Smarte tips

Hun har stiftet fast en seilduk til bakebordet og tredd en strømpebukse rundt kjevla, tips du vanligvis ikke finner i oppskriftene. – Ja, det nytter ikke uten, kommenterer hun. – Hvis ikke henger alt seg bare fast.

Hun spanderer et nytt dryss med mel og fortsetter kjevlingen med vante bevegelser. Deigen skal snus en gang og kjevles på begge sider før den er klar til å løftes over på steketakka med en bakstepinne. Stablene med lefse øker fort og legges kant i kant til avkjøling under lakenet. – Sånn, nå kan du overta, forkynner hun og koster bort bakemelet fra takka.

 Øvelse gjør mester

Om det har sett lekende lett ut når Kjellrun har demonstrert, får jeg raskt bekreftet mine bange anelser. Første utfordring er å få kjevlet leiva rund. Den neste er å få den opp av bakebordet og over på takka. Jeg prøver å hjelpe til med en finger, men takka er glo varm og stekingen går fort. Første lefse blir  tykk og hard som flatbrød. 

Med smør og sirup på

Smaken er det derimot ikke noe å si på. Kjellrun skjenker kaffe og byr på lunkne lefser med sirup og smør. – Vi bruker ikke noe kanel, nei, forkynner hun. – Ikke på lems. Hun tar seg en hvilepause i rullestolen. En knust hofte tidligere i høst, til tross. Første omgang med lemsebaking ble unnagjort i slutten av november. – Folk må få lems til jul, forsikrer hun. – Jeg tror ikke folk orker å holde på med det lenger. Jeg synes det er artig pluss at jeg liker å se hvor glade folk blir!

Selv får jeg med meg 25 lefser og er strålende fornøyd. Å bake lefse er langt i fra den uoverkommelige tålmodighetsprøven jeg har sett for meg. Med Kjellruns gode deig og kyndige veiledning, gikk dette over all forventning. Da jeg derimot spør om hun også vil ha lefse, – kommer svaret kontant: Ikke av de der, nei. 

Her er grunnoppskriften på ca. 20 lefser bakt med potetflak:

  • 750 gr potetflak
  • 370 gr hvetemel
  • 2 ss bremykolje
  • 1 ss sukker
  • 1.95 l lunkent vann

Bland alt i mikseren og la det kjøre ca. 1.5 minutter.

 

what do you think?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *