Selvfølgelig skulle jeg begynne i kor, – og ikke i et hvilket som helst kor. Det skulle være Oslo Bach- kor!
Ideen kom i bilen på vei til jobb. Jeg har alltid vært glad i å synge, og når jeg tenker etter, var sanglæreren rimelig fornøyd med mine fremskritt da jeg gikk musikklinja på Foss vgs. Tonene fra Oslo Bach- kors mektige klang i radioen, fylte meg med en egen energi og glede: At jeg ikke hadde tenkt på dette tidligere. Nå var anledningen kommet for å ta opp gamle kunster!
Jeg har alltid hatt stor sans for Iver Kleive og vært på flere av hans konserter. Tanken på å skulle synge under hans ledelse, gjorde meg både oppspilt og glad.
Allerede samme dag avtalte jeg tid for prøvesynging og en klar vårkveld, åpnet jeg spent døren til Helgerud Kirke hvor koret hadde øvelser.
Hjertelig mottagelse
De fleste av medlemmene var allerede på plass og for en varm velkomstkomite! Stadig nye hender ble rukket frem med et: Så hyggelig å hilse på deg, – er du det nye kormedlemmet? Jeg svarte forventningsfylt at det var ikke riktig helt på plass, – jeg måtte bare prøvesynge først.
Så sto jeg der alene i det høye kirkerommet foran Iver Kleive. Mannen med den karakteristiske hestehalen gjorde seg klar ved flygelet mens han forhørte seg om min musikalske bakgrunn. Mine svar så ikke ut til å gjøre han nevneverdig imponert.
Når Alle fugler blir en pest
Om jeg følte motet vakle, var dette bare en forsmak på hva som skulle komme. Iver Kleive gikk rett på: En lekende elegant intro signaliserte at det som skulle avgjøre min skjebne som eventuelt kormedlem, ble «Alle fugler».
Aldri har jeg tenkt over hvor krevende denne barnesangen kan være. Jeg klarte meg brukbart de første tonene, men da det gikk over i et høyere toneleie, hadde jeg ikke sjanse. Stemmen fikk en merkelig, nærmest gammelmodig klang der jeg presset meg oppover i et fortvilet forsøk på fasett.
Det var akkurat da mens jeg sto der akkompagnert av min store musikalske helt, at jeg følte Olga Marie Mikalsen komme seilende ned gjennom kirketaket. Da jeg tok sats langt nede i mageregionen og trykte til for å komme opp på de høyeste tonene, var det plutselig som om det var hennes sang. Jeg hørte selv hvor plagsomt hult og ukontrollert det lød, – og ansiktsuttrykket til Iver Kleive gjorde en hver kommentar, overflødig.
Mot nye musikalske høydepunkt
Det ble ikke noe Oslo Bach-kor karriere på meg, men til lørdag ser jeg nye muligheter. Da er det nemlig duket for rekordforsøk med verdens største operakor.
Sees vi? Alle er invitert! Og husk at det er de færreste som kan skimte med å ha opptrådd med Den Norske Operas kor og orkester. Det er slik jeg ser det: For selv om jeg aldri fikk bli medlem av Oslo Bach- kor , – har jeg i hvert fall blitt akkompagnert av Iver Kleive. Og det med solosang! Helt i Olga Maries ånd.
2 COMMENTS
Intet mindre enn herlig! 🙂 Elsker humoren og beskrivelsen av øyeblikket – direkte fra virkeligheten. Tusen takk for et umiddelbart løft av mandagens humør.
Lise, for en fantastisk hyggelig tilbakemelding. Hjertelig takk!!!! 🙂 🙂